Retningen forsøkte å fremstille det ubevisste og benyttet underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse.
Surrealistene var i likhet med dadaistene krtiske til samfunnet, men de var mer opptatt av å beskrive drømmer og fantasier enn virkeligheten. De søkte tilbake til barndommens verden, og mente at mennesket var friere til å skape.
Surrealistene brukte også dagligsagse gjenstander i kunsten sin. Det kunne være alt fra hånåler, fyrstikker, streng til rester av tre og bein. Av dette laget de noe de kalte "assemblages". Det viktigste for dem var hva folk tenkte når de så kunstverket. Surrealistene lærte av dadaistene å bruke alle mulige slags ferdiglagede gjenstander, alt fra paraplyer, hatter, utstoppete fugler til industrielle hverdagsgjenstander.
De lærte av kubistenes sans for de abstrakte former. Men surrealistene gir disse materialene et drømmeaktig, fantasifullt uttrykk. De leker med de hverdagslige tingene og kler for eksemle en kopp med pels. Kroppen blir dermed som en poetisk skulptur, og ikke bare en hverdagsting.
En sentral maler var Salvador Dalì. Hans bilder forestiller ofte gjenstander i øde, ørkenlignende landskaper. Dette er for så vist kjente ting, men satt sammen på en merkelig måte. Motivene stemmer ikke ved vår erfaring. Et eksempel er de hendende klokkeskivene som er litt et varemerke for surrealismen.
Dalì eksperimenterte også med dada - bevegelsen, noe som påviket hans arbeid gjennom hele livet. I 1929 hadde Dalì flere store utstillinger, og han ble offisielt en del av surrealistbevegelsen. Det viktiste Dalì - museet ligger i kunstnerens fødeby, Figueres. Mange av hans verk er til enhver tid på vandring mellom større museet og gallerier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar